Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi

Jodberikning – tilsetning av jod til salt

Rapportnr: 2020:05

Bestilt: 09.04.2018

Publisert: 26.05.2020

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Å tilsette jod i husholdningssalt eller i salt som brukes i brød, kan kompensere for lavt jodinntak hos unge og hos kvinner i fruktbar alder, men kan samtidig føre til at småbarn får for mye jod.

Det er hovedbudskapet i en nytte- og risikovurdering som VKM har gjort for Mattilsynet.

Oppdraget

Mattilsynet ønsket svar på helsemessige konsekvenser av å tilsette jod til husholdningssalt, salt til brød, og til vegetabilske alternativer til melkeprodukter. Mattilsynet ba VKM om å vurdere nytte og risiko for helsa ved å tilsette 15, 20, 25 eller 50 mg jod per kg salt. I dag er det tillatt å tilsette 5 mg jod per kg husholdningssalt, men ikke i salt som brukes i brød.

Bakgrunnen for oppdraget er at Nasjonalt råd for ernæring i en rapport i 2016 pekte på at jodinntaket blant kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende i Norge er lavt. Norske 13-åringer har også et lavt jodinntak.

Slik har VKM gått frem

VKM har gått systematisk gjennom forskningslitteratur, og vurdert kunnskapsgrunnlaget for negative helseeffekter av mild til moderat jodmangel. Vi så på tre helseutfall: hjerneutvikling hos barn, skjoldbruskkjertelfunksjon, fruktbarhet og fødselsutfall.

VKM har også gått gjennom litteratur for å vurdere negative helseeffekter av høyt inntak av jod, og om det er grunnlag for å endre dagens tolerable øvre inntaksnivå.

Prosjektgruppen beregnet inntak av jod i ulike befolkningsgrupper i Norge, og sammenliknet med etablerte verdier for jodbehov og tolerable øvre inntaksnivåer.

Prosjektgruppen beregnet også hva jodinntaket ville bli i ulike befolkningsgrupper ved å tilsette jod til husholdningssalt og salt i brød, og sammenliknet også disse beregningene med etablerte verdier for jodbehov, og tolerabelt øvre inntaksnivå.

Begrenset dokumentasjon

De negative helseeffektene av alvorlig jodmangel er godt dokumentert. Alvorlig jodmangel i fosterlivet, spedbarnsalder eller tidlig barndom, kan føre til permanent hjerneskade. Alvorlig jodmangel gir også økt risiko for spontanaborter, tidlig fødsel, dødfødsel og medfødte misdannelser. Alle disse negative helseeffektene skyldes endringer i nivå av skjoldbruskhormoner, som er svært viktige for vekst og utvikling.

Når det gjelder sammenhengen mellom mild til moderat jodmangel og nedsatt hjerneutvikling, viste lltteraturgjennomgangen at det er begrenset dokumentasjon. På fagspråk kalles det begrenset antydende evidens.

-Det betyr at dokumentasjonen peker i én retning, men er for svak til at vi kan konkludere med at årsakssammenhengen er sannsynlig eller overbevisende, forklarer Sigrun Henjum. Hun er faglig leder for arbeidet.

VKM konkludert også med at dokumentasjonen er for begrenset til å fastslå at mild til moderat jodmangel fører til forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, eller har negative effekter på fruktbarhet eller utfall av fødsel. På fagspråket kalles det ikke konkluderende dokumentasjon.

For høyt inntak av jod kan føre til subklinisk hypoterose. Tilstanden er ikke skadelig, men kan utvikle seg til lavt stoffskifte, hypoterose, som er skadelig.

Etter å ha gått gjennom litteraturen for høyt jodinntak, foreslår VKM at tolerable øvre inntaksnivåene som Den europeiske vitenskapskomiteen for mat (SCF) fastsatte 2002, opprettholdes.

Tilsetning av jod: både gunstig og ugunstig

-Våre beregninger viser at 13-åringer og kvinner i fruktbar alder trolig vil ha nytte av at det tilsettes mer jod til salt enn hva som er tillatt i dag. Det vil si 15 eller 20 mg jod per kilo salt til både husholdningssalt og salt i brød. Også andre befolkningsgrupper, som av ulike grunner ikke spiser mager fisk, bruker melk eller andre meieriprodukter, vil ha nytte av en slik jodtilsetning, sier Henjum.

-Samtidig kan tilsetning av mer jod i salt og brød være en risiko for de minste barna, fordi flere 1- og 2-åringer da vil få i seg for høye nivåer av jod, fortsetter Henjum.

– Våre beregninger viser at 1-og 2-åringene kan være en risikogruppe for høyt jodinntak. Det gjelder også generelt brukere av tang- og tareprodukter.

-Basert på vitenskapelige studier og data, kan vi ikke konkludere med at kvinner i fruktbar alder og ungdom vil ha nytte av et bestemt nivå av jodtilsetning, uten at det samtidig vil utsette 1- og 2-åringene for risiko, fastslår Henjum.

Nytte- og risikovurderingen er godkjent av faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi.

Kontakt

Sigrun Henjum

Medlem av faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi. Phd.

M: 41 55 09 07

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie