Vurdering av den genmodifiserte maisen MIR162 under EUs forordning 1829/2003/EF om genmodifisert mat og fôr (fornyelsessøknad EFSA-GMO-RX-025)

I et løpende oppdrag Pdf, 295.5 kB, åpnes i nytt vindu. fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, vurderer VKM om genmodifiserte organismer og prosessert mat og fôr fra disse kan utgjøre en risiko for helse og miljø.

EUs forordning 1829/2003/EF (forordningen) omfatter både genmodifiserte organismer (levende), som faller inn under den norske genteknologiloven, og genmodifisert, prosessert mat og fôr (dødt materiale avledet fra GMO) som faller inn under den norske matloven.

Forordningen er i dag ikke en del av EØS-avtalen eller norsk rett. Norge vurderer søknadene som en forberedelse til at forordningen eventuelt implementeres.

VKM vurderer søknader både i den vitenskapelige høringsperioden, som den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gjennomfører, og i perioden fra EFSA har offentliggjort en risikovurdering til EUs medlemsland stemmer for eller imot godkjenning av den genmodifiserte organismen i kommisjonen. VKMs oppdraget er delt inn i tre trinn. (lenke oppdragsbrev)

Genmodifisert mais MIR162

Mais MIR162 er utviklet ved bruk av plantepatogenet Agrobacterium tumefaciens til transformasjon av maisembryoer. MIR162-planter inneholder transgenene vip3Aa20, en modifisert versjon av det opprinnelige genet vip3Aa1 fra bakterien Bacillus thuringiensis, og et pmi-gen fra bakterien Escherichia coli. Vip3Aa20 koder for proteinet Vip3Aa20, et insekticid, som gir plantene resistens mot flere arter av skadegjørere innen insektsordenen Lepidoptera (sommerfugler og møll). Pmi koder for enzymet fosfomannoseisomerase (PMI), som katalyserer isomerisering av mannose-6-fosfat til fruktose-6-fosfat. PMI ble brukt som transformasjonsmarkør i utviklingen av MIR162.

Den vitenskapelige dokumentasjonen i fornyelsessøknaden (EFSA-GMO-RX-025) for MIR162 er dekkende for risikovurdering, og i samsvar med EFSA retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter til bruk i mat eller fôr. De genetiske endringene i maisen tilsier ingen økt helse- eller miljørisiko i Norge sammenlignet med EU-land. EFSAs risikovurdering er derfor tilstrekkelig også for norske forhold. Ettersom det ikke har blitt identifisert særnorske forhold vedrørende egenskaper ved mais MIR162, har VKMs GMO panel ikke utført en fullstendig risikovurdering av maisen i forbindelse med fornyelsessøknaden EFSA-GMO-RX-025.

VKM har tidligere utført en fullstendig risikovurdering av mais MIR162 i forbindelse med den opprinnelige søknaden EFSA-GMO-DE-2010-82, samt i forbindelse med risikovurderinger av en rekke andre maishybrider hvor MIR162 er krysset inn.

Om oppdraget

Oppdraget er delt inn i tre trinn.

I trinn 1 skal VKM, i forbindelse med EFSAs vitenskapelige høring av GMO-søknader, vurdere helse- og miljørisiko ved den genmodifiserte organismen og dens avledete produkter. VKM skal gjennomgå den vitenskapelige dokumentasjonen som søker har sendt inn og evt. gi innspill til EFSA. VKM skal også vurdere: i) om det er særnorske forhold som vil kunne gi andre risikoer i Norge enn de som er omtalt i søknaden, ii) om norsk kosthold kan gi en økt helserisiko for befolkningen i Norge ved en eventuell godkjenning, sammenliknet med befolkningen i resten av Europa, og iii) risiko knyttet til sameksistens med konvensjonell og/eller økologisk produksjon for genmodifiserte planter som søkes godkjent for dyrking. Aktuelle virkemidler for å sikre sameksistens skal også vurderes.

I trinn 2 skal VKM vurdere om innspill fra Norge er tilfredsstillende besvart av EFSA. I tillegg skal VKM vurdere om noen av EFSAs svar til andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging. Dersom EFSAs svar til norske innspill ikke er tilfredsstillende, eller andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging, skal VKM i trinn 3 utføre en risikovurdering av de aktuelle forholdene, inkludert eventuelle særnorske forhold.